Bra, det blir “satt lys på” …
Vi ønsker ikke lokale forhandlinger, fremfor sentrale.
Det kommer til å gå på tillitten løs, om Nho skulle få gjenomslag -for forslaget sitt.
Lo bør forbli, en demokratisk organisasjon.

FrP vil jo svekke arbeidsmiljøloven, er det noe for arbeidsfolk? Vi vet at det foregår en omfattende utnyttelse av arbeidskraften i mer “fleksible” områder som Storbritannia og USA. Norge har allerede et svært fleksibelt arbeidsmarked og full sysselsetting, hva er da vitsen? Det er også viktig å få med seg at det medbestemmelsesapparatet og den arbeidsmiljøloven vi har i dag (fra 1977) ble kjempet fram av LO og Ap og svekket av den forrige regjeringen.

Ja, er klar over det. Har fulgt med i prossessen. Vanskelig å forstå.. Hvordan Frp -velgerne
i LO ressonerer !?

Å stemme på FrP blir omtrent som å sage over den greina en sitter på! LO sendte brev til de ulike politiske partiene der de ba om svar på endel sentrale spørsmål som er viktige for fagbevegelsen, i svarbrevet sitt benekter FrP for konsekvensene for sine programforpliktelser. les her

- Siden, ligger ikke inne. (Origo, fant ikke siden)

Beklager, den ligger her: her
Ellers er det verdt å merke seg de tingene som FrP støttet i den forrige regjeringen, slik som økt bruk av midlertidig ansatte, redusert dagpengestøtte for arbeidsledige osv.

Flåthen kritiserer FrP på autopilot, uavhengig av hva forslagene går ut på – han er tross alt en del av Aps valgmaskineri og en brikke i spilet om makten. Her er medlemmene nyttige.

Et annet godt eksempel ar at LO-toppene (Bjørndalen i fjor) kritiserte FrPs satsing på investeringer i samferdsel for at det “ville øke presset i økonomien og gi høyere renter”. Når Stoltenberg nå prater om satsing på “titalls milliarder” er Flåthen straks på pletten som klakkør.

FrPs forslag vil gi større fleksibilitet til arbeidslivet. Til arbeidtakerne slik at de kan innrette seg bedre i forhold til sin familie- og livssituasjon og til å selv, evt. lokalt i den enkelte bedrift, å kunne komme fram til løsninger som fungerer lokalt.

Adgang til midlertidige ansettelser vl gi større mulighet til folk utenfor arbeidslivet til å få prøve seg, til å kvalifisere seg og til å vise hva man er god for. Midlertidige ansettelser er dessuten noe som praktiseres ganske utstrakt også i deg, ikke minst i det offentlige.

LO-toppenes agenda tydeliggjøres når de hevder FrP vil utvide “normalarbeidsdagen” til 13 timer. “uten overtid”. Dette er jo direkte løgn. Det finnes i dag adgang til å avtale 10 timers arbeidsdager med avspassering – uten overtid. En utvidelse av adgangen til å være 13 timer gir bortearbeidende større muligheter for selv å kunne styre når man jobber og når man har fri, for eks til å være lengre hjemme hos familien. Dette er noe som kan avtales, ikke noe som skal være tvang.

Mon tro hva LO-toppene mener om at Ap har fått vedtatt en klimakvotelov som påfører norsk industri ensidig økte avgifter og konkurranseulemper ifht utlandet, hvor konkurrentene får det meste av kvotene gratis? At norsk industri nå får et sterkt incitament til å investere i andre land.

At aluminiums- og annen industri pga symbolske ideologiske føringer i Ap mister sin elkraft og dropper investeringer for 10 milliarder bare på Karmøy?

Og fagorganiserte er ikke bare fagorganiserte. De er også bilister som trykkes ned av avgifter og kjører på elendige veier, de er innbyggere i byer som lider under regjeringens ukontrollerte innvandringspolitikk og de er pasienter og pårørende som dør i de rødgrønnes stadig voksende helsekøer.

Og til slutt, LO sendte et brev til regjeringen med “krav” til statsbudsjettet. Det partiet som i sitt budsjettforslag kom disse kravene i møte var FrP. Men prater Flåthen om det? Selvfølgelig ikke, det “tjener ikke saken”….

Solbak. Du får ikke arbeidstakerorganisasjonene til å gi avkall på arbeidsmiljøloven og en politikk med frivillige lønnsnedslag, akkurat som du ikke kan få Norges rikeste til å digge formuesskatten. Her er det klare og legitime konflikter som rett og slett skyldes interessemotsetninger. Det foregår en utstrakt og økt utnyttelse av arbeidskraft i hele OECD-området i dag, akkurat som lønnsutviklingen i de fleste land er mye dårligere enn utviklingen i kapitalutbytte. Dette er jo LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene klar over. Dette bekymrer både konservative amerikanere og store finansbedrifter som Morgan Stanley som er redde for de langsiktige virkningene av disse misforholdene. Men FrP har ingen holdning til dette? Vi får bare høre Siv Jensens vås om at det ikke er noen konflikt rundt om arbeidskraftens vilkår i en globalisert økonomi?

I tillegg – hva skal vi med denne oppmykingen, norsk arbeidskraft og norske bedrifter er blant verdens mest produktive og sysselsettingen er svært høy. I tillegg er allerede lovgivningen liberal. Vi har blitt rike og har rekordhøy sysselsetting med et godt medbestemmesesapprat og en god arbeidsmiljølov. Og i forhold til å legge til rette for den høye kvinndeltakelsen vi har i arbeidslivet (som har nær sammenheng med barnehageutbygging, kvoteringsregler og den gode arbeidsmiljøloven) har FrP alltid vært bakstrevere. Dere kan jo forsøke å overbevise oss om noe annet, men tilliten er liten.

I forhold til klimakvoteloven har dere ikke mye tillit, dere tror jo ikke engang på klimaendringer? Eller har dere plutselig begynt med dette også, nå..:-)? Ingen krumspring fra FrP overrasker, ingen klarer som dere å kombinere liberalistiske prinsipper med fagre løfter om statlige subsidier.

Du fører en helt meningsløs argumentasjon når du til og med greier å kritisere FrPs holdning til klimakvoteloven og at vi ikke tror på klimaendringer". Følger du ikke med? Heldigvis har ESA grepet inn overfor den åpenbare diskrimineringen av norsk industri som den norske regjeringen (!) sørger for. Det er nesten utrolig.

Klimaendringene har vi kontinuerlig argumentert med at vi må forberede oss på bla. ved forsning, utvikling av andre og bedre energimuligheter og å sette inn miljøtiltak der effekten er størst osv. At til og med regjeringspartier synes det er mer stas å reise rundt som den rene klimaklovn og lire av seg “morsomheter” om FrP kan vi lite gjøre noe med.

Du prøver ikke engang å høre etter, bare messer i vei med innlærte læresetninger om hvordan FrPs politikk skal debatteres. Så lettrurte er ikke folk flest.

Dette er fjernt fra virkeligheten på mange arbeidsplasser hvor ansatte, ledelse og eiere samarbeider for å sikre både en så lønnsom arbeidsplass som mulig til beste for alle og en så trygg arbeidsplass som mulig – også til beste for alle.

Hverken arbeidtakere eller bedrifter er noen ensartet gruppe. Derfor er det viktigste at man lokalt får anledning til å avtale det som passer best lokalt.

Men jeg vet – det truer maktposisjonene sentralt – og må derfor avvises.

Når det gjelder kommentaren til Per Kristian Solbak om " normalarbeidstide" så er jeg redd han snakker mot bedre vitende. Det dreier ikke om en utvidelse av selve arbeidstiden, men en utvidelse av tidrommet en kan legge “normal arbeidstid”, dvs. en utvidelse slik at i en arbeidtidsordning der det arbeides gjennomsnittlig 37,5 timers uke kan de 7,5 timene en jobber daglig legges slik at man f.eks slutter klokken 21 uten at dette kompenseres med overtid.
Når det gjelder arbeidstidsordninger med innarbeiding som Solbak nevner så baserer disse seg på enten på en gjennomsnittlig arbeidet tid pr.uke på 35,5 timer eller 33,5 timer. Kompensasjonen for overtid tas således ut i kortere uke og mer fritid.
Når det gjelder industrikraft så er det ikke en symbolsak, her gjelder saken å få til en ordning som sørger for at eierrettigheten til vannkraftressursene er på samfunnets hender. Med FrP sin modell er privatisering av det mange kaller “arvesølvet” konsekvensen på samme måte som FrPs ideer om privatisering av oljeressursene.
LO er således ikke enig med FrP i dette spørsmålet, men ønsker hellerer en utsettelse av hjemfall til 2060
Når det gjelder innholdet i innlegget så er jeg helt enig i betraktningene til Sjur Kasa.
I tillegg vil jeg si at det er rart at NHO og FrP er så opptatt av interne forhold i LO, jeg tviler litt på at det er for å styrke LO som organisasjon og bedre medlemmenes rettigheter og betingelser.
At NHO har blitt noe kjepphøye etter at midlertidig har fått stanset almengjøringen av visse tariffavtaler i LO er ikke usannsynlig. I tillegg kan nevnes at en generell høyredreining i EU-kommisjonen heller ikke er uten betydning. EU har tydelig vist at det kompromisset man fikk til i tjenestedirektivet ikke er varig, man øsker å innføre opprinnelsesland-prinsippet ad bakveier, som så tydelig demonstreres i dommene i EU-domstolen (Ruffert, Vaxholm,Viking Line og Luxembourg-dommene).

Vel, Solbak, du tyr til trikset med å bli fornærmet. Det blir spennende å se FrPs tilslutning til den europeiske linjen i forhold til kvotesystemet når det strammes ytterligere til i neste runde. Er det lett å tenke seg en upåvirkelig finansminister fra FrP som auksjonerer 60% av de stadig mer kostbare kvotene til et hylende næringsliv og gjør flyreiser for “folk flest” dyrere?

Ellers synes jeg det er spesielt med utfallene mot FN som fru Jensen holder på med mot FN.Vi er spente på hva slags forankring i det internasjonale systemet Norge nå skal satse på:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1666523.ece . Hva mener dere egentlig?

Ang oppmykingen av arbeidsmiljøloven burde Solbak kunne klare å hoste opp mer enn fornærmede fraser. Vi vet jo hvordan det ser ut med lønnsnivået i land uten fagforeninger av noen særlig styrke. Stephen Roach (jeg går resignert ut fra at Solbak mener at han er en venstrepropagandist..:-) ved Morgan Stanley har pekt mot farene ved den typen vekst uten lønnsvekst man har sett i USA. Kikk på denne linken:

http://www.morganstanley.com/views/gef/archive/2007/20070126-Fri.html

Særlig dette sitatet er fint å ta med seg for å få kritisk distanse til Solbaks idylliske framstilling av forholdet mellom amerikanske arbeidsgivere og arbeidstakere i dagens globaliserte verden:

“In essence, capital and labor are working very much at cross purposes in the current climate, whereas back in the late 1980s they were both in the same boat.”

Og dette landet er jo et “showcase” for svake fagforeninger og individuelle lønnsavtaler. Mener dere at “folk flest” har fått det bedre med den amerikanske (ikke-)forhandlingsmodellen, Solbak? Skal vi dra til Kansas sammen?

Ikke er jeg fornærmet, og ikke har har jeg snakket om, eller idealisert forholdet mellom amerikanske arbeidgivere og arbeidere. Svake fagforeninger er heller ikke noe jeg har ytret ønske om.

Hvorfor denne sammenligningen med USA alltid, når noe negativt skal illustreres? Vi har da ikke tenkt å hente dette over hit. Skulle jeg virkelig sammenlignet kollektive avtaler og sentraldirigerte systemer slik de røde i LO ønsker det med Cuba? Arbeiderparadiset? Det er slik dere vil ha, javel…. “Tvang, undertrykking, utstøtelse av de som ikke innordner seg,”

Ser du selv hvor tåpelig det blir å tegne skremmebilder som er en parodi på virkeligheten?

Du vet at arbeidslivet og forholdene mellom ansatt og arbeidsgiver formes av mye mer enn om tariffavtaler er landomfattende eler ikke. Samfunnsforhold generelt spiller inn, utdanningsnivå, inntektsnivå, kunnskapsnivå, kultur og en haug andre ting. Dette gjør ikke dine sammenligninger med “land med svake fagforeninger” noe bedre…

Jo, men det Roach peker på er en almen tendens i hele OECD mot at arbeidskraften får (mye) mindre av kaka og arbeidsgiverne (mye) mer. En av faktorene som har ligget bak dette er svekket fagorganisering. USA er nettopp et godt eksempel på hva et sterkt fokus på bedriftsvise forhandlinger kan føre til når arbeidsplassene flyttes raskere over landegrensene enn noensinne.

I tillegg er det jo viktig å peke på at tariffavtalene i Norge er noe arbeidstakerorganisasjonene (LO, YS, Akademikerne etc) og NHO kommer til enighet om. I det øyeblikket en NHO-bedrift mener at en avtale ikke er i deres interesse kan er de jo frie til å melde seg ut, akkurat som en arbeidstaker er helt fri til å forsøke å forhandle individuelt. Om FrP virkelig ønsker å drive kampanje mot dagens tariffavtaler, burde dere jo også angripe NHO? Og oppfordre bedrifter og arbeidstakere til å forhandle individuelt?

Det vi trenger i tillegg til fagforeninger som garanterer mot lønnsnedslag er en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som sørger for oppgradering av kompetanse og fører arbeidsstokken over fra lite lønnsomme bransjer over mot mer lønnsomme. Det er grunn til å være skeptisk til lønnsnedslag som strategi nettopp fordi moderne markeder forandrer seg så raskt, og at jobber flyttes så raskt over landegrenser. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken i kombinasjon med et sosialt sikkerhetsnett bygd på arbeidslinja er en god tilpasning til et liv i en verden i raskere og raskere forandring og et godt alternativ til fastfrysning av produksjonsstrukturen. Dette har alltid vært klart for fagbevegelsen i Norden. Som en svensk LO-leder tankevekkende uttrykte det: “Systemet vårt redder ikke jobber. Det redder mennesker.”

Det vi trenger i tillegg til fagforeninger som garanterer mot lønnsnedslag er en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som sørger for oppgradering av kompetanse og fører arbeidsstokken over fra lite lønnsomme bransjer over mot mer lønnsomme….

Det er ikke SÅ mange år siden at de som arbeidet ved Ekornes fabrikker var truet av nedleggelse og kutt. Disse ble “tilbudt” en solid lønnsreduksjon og løfte om kompensasjon via senere overskudd som alternativ – et alternativ de godtok. Ekornes holdt sitt løfte og bedriften kom seg videre.

Jeg bare nevner det. Sklle ikke dette være “lovlig”?

Ingen har jo sagt at dette er ulovlig? Og om HSH eller NHO er misfornøyde med dagens opplegg for lønnsforhandlinger kan de jo bare spasere ut? Og det står bedriftseierne fritt å organisere seg i disse foreningene, mange bedrifter i “vill vest” servicenæringer holder seg utenfor. Men det er grunn til å advare mot forholdene i nesten alle land utenom Norge, der lønnsnivået stagnerer eller synker. Samtidig som kapitalen øker sin andel av avkastningen.

Det faglig-økonomiske problemet ved lønnskutt er både knyttet til samlet etterspørsel og hva bedriftseierne faktisk gjør med overskuddet. I den lavkonjunkturen (som er skapt av uansvarlig deregulering i finans) vil gjennomgående lønnsnedslag ikke bare bety redusert velferd, men også synkende etterspørsel etter mange varer og tjenester og derav følgende press på disse bedriftene. Under nedturen tidlig på 90-tallet forhandlet LO og NHO (og staten) fram Solidaritetsalternativet som ga en noe svakere lønnsvekst mot andre goder (slik som AFP). Slik inntektspolitikk er muilg og viste seg vellykket, men bedriftsvise “konkurrerende kutt” uten koordinering kan lett bli en nedadgående spiral med varig virkning på lønningene og konjunktursituasjonen, slik vi så på 30-tallet.

På bedriftsnivå er spørsmålet hva bedriftseierne gjør med lønningene. I mange tilfelle reinvesterer de ikke det de “tjener” på lønnsnedslag i bedriften, men tar det ut som fortjeneste. Britisk industri er klassisk her, lite av det som ble “vunnet” gjennom de facto lønnskutt under Thatcher ble reinvestert i bedriftene eller i infrastrukturen rundt. Mye av det gikk til uproduktivt forbruk for overklassen eller finansinvesteringer. Storbritannia har slik et varig problem med utdanningsnivå, innovasjonsevne og kvalitet på bedriftene.

Thatcher argumenterte en gang på slutten av 80-tallet med at lavere lønninger ville føre mange investeringer til Storbritannia. På et av møtene hennes tok direktøren for en av de store bedriftene til motmæle og sa: “Kapitalen går ikke nødvendigvis til de bedriftene som har lavest lønninger, men dit det er mest lønnsomt å erstatte arbeidskraft med kapital.” Det er hemmeligheten bak den nordiske modellen – et varig press på arbeidsgiverne for nyskaping og oppgradering gjennom gode lønninger og raske omstruktureringer i næringslivet. Hva er kilden for dette? Ingen sosialist, men den tidligere direktøren for Confederation of British Industries, Adair Turner, i boka “Just Capital. The Liberal Economy.” Obligatorisk lesestoff for alle på høyresida som vil ha økonomisk-politikk-input og som er interesserte i annet enn småkrangling med reelle eller innbilte sosialister.

Ellers bør jo FrP tenke over om de er tjent med fortsatt hakking på arbeidstakerorganisasjonene når finanskapitalistene har sendt oss alle ei regning som det vil ta år å betale ned og som vil gjøre lån og kommunedrift mer kostbart. Dere vil sparke “byråkrater” fra Kredittilsynet og antakelig fra andre deler av det økonomiske byråkratiet, men hva skulle vi gjort uten byråkratene i det amerikanske finansdepartementet denne uka? Snakker dere om slikt i partiet deres, eller er det ergrelsen over bensinavgiften som fremdeles koker i lillehjernen når kapitalismen står på kanten av sammenbrudd?

For å utdype det siste poenget ytterligere: FrP er fullstendig naive i forhold til styringsevnen til de private markedene. Eller hva skal vi si om denne programformuleringen?

“Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.”

Forsøk å vise denne formuleringen til Ben Bernanke eller Henry Paulson idag. De ler hele veien til døra.