Den 15. september besøkte den britiske statsminister David Cameron og Frankrikes president Nicolas Sarkozy Tripoli i Libya, for å markere sine krav på kontroll av Libyas naturressurser.

En uke før Sarkozy dro til Libya, sammenkalt MEDEF International, som representerer interessene til franske selskaper i utlandet, til en konferanse med tittelen “Det nasjonale overgangsrådet(NTC) og dets prosjekter.” Begivenheten ble fulgt av ca 400 toppledere fra bedrifter med oljeselskapet Total, energifirmaet GDF Suez og bil produsent Peugeot, samt hva som Reuters beskrev som andre “toppnavn i Paris CAC-40, advokatfirmaer, arkitekter, postgangen, hveteselskaper, tobakkbedrifter og forsikringsselskaper.” Den fransk handelsminister Pierre Lellouche deltok, sammen med en representant fra NTC.

MEDEF International ekspedisjonssjef Thierry Courtaigne forklarte hva som sto på spill. Prisen på gjenoppbyggingen over de neste ti år er minst $ 200 milliarder meddelte Courtaigne: Det vil bli hard konkurranse med italiensk, amerikansk, engelsk selskaper, så den franske pakken må være perfekt målrettet, forberedt og konkurransedyktig. Han gjorde det klart at fordi Sarkozy hadde ledet angrep på Libya, var franske selskaper var i en sterk posisjon, men han advarte mot selvtilfredshet. Det er interessant å se at Frankrike nyter godt av et gunstig miljø etter hva presidenten gjorde, erklærte han, Men la det være klart at markedet ikke er der for å bli tatt, men for å bli vunnet.

Sarkozys handelsministeren var ikke mindre fransk: Presidenten tok politisk og militær risiko og det skapt et miljø der de libyske myndigheter og folk vet om gjelden de skylder Frankrike, erklærte han. Vi kommer ikke til å bli flau av å hjelpe våre bedrifter så det kan dra nytte av denne fordelen.

En Reuters rapport om MEDEF International arrangementet bemerket: Noen franske bedrifter har allerede gjort forretninger med Libyas nye herskere. Landbruksselskapet Soufflet har inngått kontrakter om å levere hvete verdt rundt $ 22 millioner og Courtaigne sa andre som telekom-leverandøren Alcatel-Lucent og farmasøytiske firmaet Sanofi er på gang i Libya.

Sist fredag kunngjorde det Frankrikes Total at de gjenopptok produksjonen fra en offshore oljeplattform, rundt 100 kilometer utenfor Libya vestkyst, der det i fellesskap opererer med Libyas National Oil Corporation og tyske firmaet Wintershall. Al Jurf plattformen ble stengt ned i mars, før krigen produserte den rundt 40.000 fat olje per dag. Det er den første store internasjonale oljeprosjekt for å gjenoppta driften etter at Gaddafi ble kastet.

Sist torsdag kunngjorde EU at de har fjernet sanksjoner pålagt den statseide National Oil Corporation og legger til rette for gjenopptakelse av eksporten til markeder i Europa. EU besluttet å ikke frigi tidligere målrettet aktiva i Central Bank of Libya, libyske arabiske Foreign Bank, Libyan Investment Authority og libyske Afrika investeringsportefølje. Visse unntak ble gjort, men også for frigjøring av midler som brukes for å gjenoppta libyske produksjon og salg av hydrokarboner.

Italienske oljegiganten ENI, den største utenlandske oljeoperatør i Libya før angrepene, forbereder seg på å gjenoppta produksjonen. ENIs ledere undertegnet en “Memorandum of Understanding” med TNCs myndigheter sent i forrige måned. Dokumentet lovet en felles forpliktelse til å skape forutsetninger for en rask og fullstendig gjenoppretting av ENI virksomhet i Libya, samt å gjøre alt som er nødvendig for å starte operasjoner på Greenstream-rørledningen, som bringer gass fra den libyske kysten til Italia. ENI konsernsjef Paolo Scaroni fortalte Wall Street Journal at representanter for NTC, han hadde snakket med forsikret ham om at de avtaler utarbeidet med Gaddafi regjeringen var hellig og ville bli opprettholdt.

Deler av den italienske økonomiske og politiske elite fryktet for å bli stengt ute på grunn av sine tidligere kolonipolitikk og som gjengjeldelse for statsminister Silvio Berlusconis forrige manøvrer mellom den libyske regjeringen og italienske NATO-allierte. ENIs posisjon er styrket etter å ha motta et løft gjennom rapporter i forrige uke om at en av Libyas tidligere ledere, Abdul-Rahman Ben Yezza, er blitt utnevnt til NTCs oljeminister. Den foreslåtte avtalen er også et tegn på det gode forholdet mellom Libyas nye herskere og det italienske oljeselskapet ENI, som har vært til stede i Libya siden 1950-tallet.

NTC har flere ganger utsatt kunngjøringen av en midlertidig administrasjon, eller hva NTC talsmann Abdel Hafiz Ghoga har beskrevet som en kriseregjering. Angivelig vil det være 22 ministerposter og en visestatsminister, men valg av kandidater har startet en krangel blant de ulike kreftene som utgjør det såkalte opprørerlederskap, som inkluderer ex-Gaddafi regime elementer, islamske fundamentalistiske krefter, royalister, diverse tidligere eksil forretningsmenn, politikere og den amerikanske amerikansk etterretningsorganisasjonen CIA.

Hvor er den norske regjeringen og Statoil?

Hvorfor forteller ikke norske media oss hva som skjer i Libya når krigsherrene skal dele utbytte?

Det velkjente refrenget fra SAFE de siste åra er at Fellesforbundet svikter medlemmene og at disse bare kan redde seg ved å melde seg inn i SAFE.
Link til Fellesforbundets Petroleumsforum

Fra FriFagbevegelse

Her ute går mye arbeid i stå uten stillasbyggere, og vi får mye sympati for kravene våre, sier Ole Tommy Reite, tillitsvalgt i Norisol, på telefon fra Sleipnerplattformen.
Reite forteller at streiken har kommet greit i gang på plattformen. Medlemmene av Fellesforbundet som jobber i iso-fagene har lagt ned arbeidet, de fleste er på land.

Medlemmene i SAFE i de samme bedriftene med de samme jobbene arbeider videre, halvparten er flaue over det, tror Reite. Noen av disse har fått stoppet overtid.

– Og når folk i fallberedskapen er vekk, går enda mer i stå – en kan ikke få gjort så mye her uten sele.

Klubblederen mener både plattformledelsen og Aibel, som Norisol jobber for, opptrådte ryddig og greit da streiken begynte. Og han forteller om mange sympatierklæringer fra de operatøransatte.

Minstelønnskravet er viktig
Minstelønnskravet er viktig for hele byggebransjen, men iso-fagene er blant dem som virkelig vil kjenne det dersom kravet om 85 prosent av gjennomsnittet innfris.

– Det er ingen mening i at en fagarbeider med 8 års ansiennitet har 147 kroner i timen i grunnlønn mens en fersk rørlegger på land kan starte på 190 kroner, sa Reite til Magasinet i høst. Seinere har også bedriftsledere sagt at bransjen må heves for å kunne rekruttere gode folk.

Offshoretilleggene må heves
Men sympatien de får på plattformen gjelder særlig kravene om rettferdige tillegg offshore.

– Folk her ute støtter den enkle tanken at et menneske er et menneske. Derfor er det uverdig at vi har så mye lavere offshoretillegg og natt-tillegg enn andre. Vi har merket oss at de på VO kom et stykke med dette kravet, vi vil gjerne ha det enda bedre. Dette handler om vår verdighet og yrkesstolthet.

Står på
Reite er betenkt over at offshorebilaget er lite nevnt i det som er kommet fram etter meklingen. Det gjelder også innarbeidingsordningene på land – der er verken 12-9-ordningen tatt ut eller nye gode ordninger kommet inn i VO-resultatet.

– Men jeg er positivt overraska over at forbundet står på og tar oss i streik når avstanden er stor. Hvis vi står på, har vi fortsatt alle muligheter.

Både Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norges Rederiforbund (NR) frykter inntektstap og milliardkostnader, om forslag til å redusere samsoving støttes av Arbeidsdepartementet.
Link til PETRO.NO

Petroleumstilsynet (Ptil) mener de kan dokumentere årsakssammenheng mellom samsoving og antall ulykker og personskader på faste og flyttbare innretninger på norsk sokkel. Ptil venter nå på svar fra Arbeidsdepartementet.
Link til PETRO.NO

41 kranførere som gikk til rettssak for å bli ansatt i Statoil tapte saken mot oljegiganten. Men fagforbundet Industri Energi, som representerer 35 av kranførerne, har bestemt seg for å anke.
Dermed skal Gulating lagmannsrett ta stilling til striden mellom kranførerne og oljegiganten.
Link til Aftenbladet.no

Av ungdomssekretær Ommund Stokka, Industri Energi

I november ifjor satte statsministeren i Norge igang en debatt om sykelønn. Han sa at sykefraværet hadde steget med ti prosent. Roar Flåthen var heldigvis raskt ute og sa at Stoltenberg drev med tallmagi, men snøballen var begynt å rulle.

Link til Industri Energi

Industri Energis spesialrådgiver Hogne Hongset tar kraftig til motmele mot de av landets økonomiprofessorer som ønsker å avikle norsk industri. ”Det som nå skjer, er i realiteten en systematisk overføring av verdier fra folk flest og industrien til kraftselskapene. For de produserer altså ikke mer strøm enn tidligere, og de eksporterer ikke mer. Men vi betaler mer,- her i landet! Hvis det er noen som blir ”subsidiert” i det som nå skjer, så er det kraftselskapene!”
Les innlegget i Industri Energi

Imperialismen er ikke død og Norge med den Rød-grønne regjeringen er en del av den. Det er mange som spør hvorfor norske soldater skal drepe afghaniske opprørere som vil kaste ut de utenlandske okkupantene fra sitt land. USA går i spissen, denne gang med NATO og vårt eget land som allierte. De påstås at de er i Afghanistan for å stanse terrorisme, mens de sjøl representerer den verste form for terror. De dreper tusenvis av sivile og folk fra ulike motstandsgrupper som kjemper for sitt land. Makthaverne og media skal ha oss til å tro at våre soldater er i Afghanistan for å skape grunnlag for demokrati og utvikling.

Sannheten er en annen. Etter at krigen og okkupasjonen startet i 2001 har amerikanske selskaper jaktet på viktige ressurser. Den amerikanske administrasjonens vitenskaplige organisasjon for undergrunnsundersøkelser, USGS, har gjort enorme funn av mineraler, foruten naturgass og olje. Det er kartlagt store mengder gull, edelstener, krom, kopper og jern. Foreløpige anslag viser at mineralene har en verdi på mer enn tusen milliarder dollar.

USA og NATO, de som kaller seg verdenssamfunnet, har klare mål med sine militære angrep. De skal ennå engang legge det til rette for sine storselskaper som i årtider har tatt fattige lands ressurser med våpenmakt. Norge er med for å få sin del av krigsbytte. Statoil og andre selskaper kan snart forsyne seg av det fattige Afghanistans ressurser. Det som er bra for Statoil er bra for Norge. Det kommer ikke som noen overraskelse. Imperialismen lever i beste velgående, også den Rød-grønne varianten. La de afghanske naturressursene komme afghanerne til gode. Krigen i Irak kan avsluttes. Storselskapene har fått kontrollen over Iraks olje og gassressurser. Nå skjer det i Afghanistan og mye tyder på at Irans olje og gass er neste mål.

Vi kan merke oss at den heroiske ledelsen i Telemarksbataljonen har betegnet de afghanerne som kjemper mot USA og deres allierte okkupasjonsstyrker som feige. De skal samtidig ha oss til å tro at de med sine moderne våpensystemer, ubemannede bombefly og ubegrensede ressurser, er heltene som fører en rettferdig kamp mot det afghanske folket. De er avslørt som soldater i imperialismens tjeneste.

Hvor er folkeopinionen mot den vestlige verdens krig og terror mot fattige land med naturressurser? Hvor er folkeopinionen mot Statoil og andre internasjonale selskapene som stjeler ressursene fra fattige folk?

1264783200000 20100129-058-stor 3023013708×708r

Fellesforbundet går inn for at årets tariffoppgjør gjennomføres forbundsvist. Det betyr at Arve Bakke kan bli “frontfag-general”.

Det er LOs representantskap som vedtar de endelige tariffkravene. Fellesforbundets forbundsstyre har i sitt vedtak lagt ekstra vekt på kjøpekraftsforbedring og at de lavest lønte tilgodeses spesielt i år.

Her er kravene:

*Et generelt lønnstillegg som sikrer medlemmenes kjøpkraft.
*De lavest lønte i alle overenskomster tilgodeses spesielt. Det kan være særskilte lavlønns- og likelønnstillegg for grupper eller bedrifter, heving av minstelønn eller innføring eller forbedring av garantiordninger.
*Matpengesatsene, skiftsatsene, overtidsbetaling og andre betalingssatser økes.
*I forhandlingene med motparten tas opp behovet for felles forståelse om allmenngjøring som effektivt virkemiddel mot sosial dumping, useriøsitet og konkurransevridning. Fellesforbundet foreslår at partene sammen tar kontakt med regjeringen for å få på plass lovgivning som gjør det lettere å få allmenngjort tariffavtaler.
*Et rammeverk for innarbeidingsordninger med bedre kompensasjon for den arbeidsbelastning disse ordningene representerer for de ansatte. Rammeverket skal sikre de ansatte best mulige fritidsløsninger – særlig med tanke på familieliv og velferdsmessige behov.
*Innføring av 2-4-rotasjon offshore.
*Fri med lønn for å gå til tannlege, for oppmøte på sesjon og for deltakelse i konferansetimer i barnehage og grunnskole.
*To-årig avtaleperiode med vanlig reguleringsbestemmelse for annet avtaleår.

FF1

Verftene tapte stort

Vedtaket om allmenngjøring av norsk lønn ved verftene er korrekt, mener Oslo tingrett som fredag frifant Tariffnemnda og Staten.

Les hele…

Statoil vet ikke hvor mange, hvilken type eller til hvilke felt – men vil ha nye livbåter på flere av sine plattformer.Aftenbladet.no/energi